The playground

More information here

Tranquility i angst ganger

en mann bør aldri glemme sin fortid med alle erfaringer, være de gode eller ikke. Det var kanskje derfor jeg begynte med fotografering. Fordi fotografering fungerer primært som en støtte for minne. Bilder er symboler på tidligere erfaringer. Jeg personlig anser dem som symboler på ideer i mitt sinn og følelser i mitt hjerte. De […]

en mann bør aldri glemme sin fortid med alle erfaringer, være de gode eller ikke. Det var kanskje derfor jeg begynte med fotografering. Fordi fotografering fungerer primært som en støtte for minne. Bilder er symboler på tidligere erfaringer. Jeg personlig anser dem som symboler på ideer i mitt sinn og følelser i mitt hjerte. De hjelper meg å huske og lære meg nye måter å tenke og føle på. I en verden som fortærer millioner av bilder hver dag uten å stille spørsmål ved deres grunn eller mening, prøver jeg å fokusere på spørsmålet «hvorfor» ikke «med hva»? For tiden har fotografering blitt en slags terapi for meg, som bevist av mine fotografiske tilnærminger gjennom 2019.

under overskriften «365 challenge» jeg tok bilder på en daglig baser prøver å overvinne den kreative tørr spell. Men det var en annen dypere og viktigere grunn, det vil si å roe ned uroen i tankene mine forårsaket av gjentatte panikkanfall og en intens frykt som stadig undertrykkes.

FRYKT FOR DØDEN – av meg selv og kjære. Frykt – denne underbevisste følelsen har litt blitt en lammende angst. Alle nyheter relatert til noens død, det være seg kjente eller ukjente mennesker, destabiliserer meg. Derfor unngår jeg å se FOR MYE TV eller surfe på internett. Hodepine eller smerte i ryggen gjør at jeg tror jeg kan lide av uhelbredelig sykdom. Paradoksalt nok har jeg ikke gitt opp å se skrekkfilmer ennå. Dette prosjektet viser min daglige kamp med denne frykten. Først prøvde jeg å konvertere skapelse til bare observasjon. Jeg analyserer ikke bildene mine for mye. Jeg har forsøkt å gi opp kontrollen, glemme meg og la motivet snakke direkte til betrakteren. Jeg tillater at «ulykken» finner sted. Gjennom mine fotografier har jeg forsøkt å uttrykke en fredelig sinnstilstand i motsetning til min indre angst. Jeg har også valgt svart og hvitt som jeg skjønte, mot slutten av prosjektet at «skyggen»/»frykten» virket mer egnet da den skapte kontrasten jeg trengte for å se lyset. Jeg må forstå det, for å komme til enighet med det. Verken fornekte eller undertrykke det. Det spiller ingen rolle hvor sterkt jeg trosser mørket som hvert lys kaster en skygge og jo nærmere jeg kommer til lys, jo mørkere blir skyggen. I denne sammenheng betyr «stopp å kjempe» ikke å gi inn i det, men integrere det. Jeg har bare en 35mm og jeg kunne bruke en 50mm, jeg har ingen penger til å kjøpe 24mm linse, jeg vil gjerne 85mm, dette kameraet har nettopp kommet på markedet, spare penger, kjøpe det og starte på prosjektet etter, blahblah…So jeg har valgt å bruke min 700 lei-telefon. Mer enn ofte er mangelen på noe og en sterk vilje vårt beste våpen for å oppnå suksess. På slutten av prosjektet gjorde jeg et grundig utvalg av fotografiene som vil gå inn i et fremtidig album.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.